20160116_111826

Kampen mot pulsen

4.48 kilometer på 40 minutter og 21 sekunder. 173 i snittpuls, 184 i makspuls. Åshilds nye treningshverdag måles ned til hver centimeter og hvert hjerteslag.

Den nye pulsklokka hun fikk til jul overlater ingenting til tilfeldighetene, og gir henne de brutale realiteter uten noen som helst innpakning.

Åshild Bruun-Gundersen har sin Pulsar M400 på armen når hun denne iskalde januardagen sammen med run4it.no legger ut på treningsturen fra Nedeneshallen utenfor Arendal.

LES OGSÅ: Har ennå ikke tatt i bruk pulsklokka

Kaldt

Arendal ligger under et tjukt teppe av lett snø denne lørdagsformiddagen. Det er kaldt, muligens så mye som sju-åtte kuldegrader, og langs veiene har brøytemannskapene gode dager.

Åshild vil unngå for høy puls på denne turen, som etter planen skal ta omkring 40 minutter. Løpecoach Erik Bergersen anbefaler deltakerne i Formkurven, run4it.no’s 12 uker lange opptreningsprosjekt,  å ligge i pulssone 1 og 2 på lengre turer ? noe som ifølge Löplabbets pulsbarometer vil si mellom 60 og 82 prosent for en person med en makspuls på 190.

Åshild ligger omtrent her, og hun innser at noe av utfordringen med dagens tur blir å holde pulsen nede. Jeg forstår at hun muligens, bevisst eller ubevisst, vil løpe litt hardere enn normalt, nå som undertegnede blir hengende på henne.

Derfor understreker jeg at det er hun som bestemmer tempoet.

? Joda, sier hun. ? Det skal jeg nok greie.

Lyddempende

Det knirker lett  når skosålene våre møter det hvitkledde underlaget, og jeg tenker at det er underlig hvordan snøen demper alle lyder.

Jeg hører pusten hennes går lett, og jeg hører min egen, som ennå går relativt uanstrengt.

Hun fører an, dette er hennes hjemmebane. Mens vi løper, snakker hun om Arendal, om denne kommunen som betyr så mye for henne, og hun er så sentral i å utforme fremtiden til.

Hun fører an, dette er hennes hjemmebane.

Aktiv

Som nevnt flere ganger før, er Åshild Bruun-Gundersen en usedvanlig aktiv lokalpolitiker.  Hun er gruppeleder for Frps fylkestingsgruppe, medlem av fylkestinget og fylkesutvalget, av bystyret og formannskapet i Arendal kommune, medlem av oppvekstkomiteen ? og i tillegg styremedlem i Agder Renovasjon, Returkraft og I-Taxi.

Vi løper gjennom boligområder og langs asfalterte stier som følger trafikkerte veier gjennom dette vakre kystlandskapet i Aust-Agders fylkeshovedstad.

Sommerby

Der nede blinker det i Nidelva, men ettersom det er vinter, er den fri for fritidsbåter.

Om vinteren skal det godt gjøres å ta pulsen på Arendal. Da er den nesten fraværende.

Om vinteren skal det godt gjøres å ta pulsen på Arendal. Da er den nesten fraværende.

Arendal er en utpreget sommerby, og mange vil nok si at den resten av året er for de spesielt interesserte.

Åshilds puls, derimot, den slår hardt. Den er såpass høy at hun må redusere farta for ikke å falle for langt utenfor pulssone 2 (72,5-82,5 prosent av makspuls).

Veier og arbeidsplasser

Og når det gjelder Arendal, er hun spesielt interessert.

Hun foredrar om betydningen av å skape arbeidsplasser, å skape nyetableringer, i disse nedgangstider. Om betydningen av god infrastruktur og av velferdstilbud.

Åshild Bruun-Gundersen er ingeniør i Nye Veier AS, og har nok derfor også litt ekstra hjertelag for infrastruktur.

Hun har nok å snakke om, og nettopp dette; å snakke, krever som kjent energi. Ikke minst når pulsen er høy, og pusten går tyngre enn vanlig.

Nesten 90 prosent

? Pulsen er litt for høy. Den ligger på nesten 90 prosent, sier hun.

«Pulsen er litt for høy. Den ligger på nesten 90 prosent.»      Åshild Bruun-Gundersen

? Da løper vi litt seinere, insisterer jeg.

Hun nikker. Det er pulsen som skal bestemme farta, ikke beina eller hodet. Om hun kun har hatt pulsklokka i bruk i noen uker, er dette noe hun allerede har lært seg.

Vi løper over Rødsletta, der Andreas Tingstveit Hansen har slitt seg gjennom flere intervalløkter siden Formkurven ble innledet midt i november, og videre forbi fotballbanen til Øyestad IF, det lokale idrettslaget. Om hun krysser banen og løper opp den lille stigningen bak det bakerste målet, er hun hjemme på et blunk.

Det vil si; hun hadde vært det, om det ikke hadde vært for denne snøen.

Tar ikke snarveier

Uansett, om det skulle friste eller ikke, fortsetter hun. Hun vil ikke jukse.

Åshild Bruun-Gundersen er en person som ikke tar snarveier. Hun gjennomfører det hun har satt seg fore, om det er på jobb, i politikken eller med joggesko på beina.

? Hvordan er det med pulsen? spør jeg.

Hun gaver pulsklokka frem fra under votten på høyrehånda. ? Den er ennå litt høy, sier hun.

«Den (pulsen) er ennå litt høy.»                                                      Åshild Bruun-Gundersen

Vi setter ned farta, og da vi nå bunnen av en stigning, vil Åshild gå i et par minutter.

Det gjør vi, og da går pulsen hennes ned, slik man kunne forvente.

Sky av snø

Idet vi tar inn Opalveien, jeg mener det er det den heter, tvinges vi inn i kanten av veien. En brøytebil fosser forbi, og sender en sky av pulversnø opp i lufta rundt oss.

Jeg er ukjent i området, og følger Åshild, mens hun småløper gjennom boligfeltet som ligger så nær huset der familien har bodd de fem-seks siste årene.

Straks får jeg øye på en bygning som jeg etterhvert kjenner igjen som Nedeneshallen. Vi nærmer oss fra baksiden. Litt overraskende tar Åshild en liten snarvei, og snart er vi inne på den brøytede veien som fører mot parkeringsplassen ved siden av hallen.

Dette gjør hun fordi hun har løpt lengre enn hun hadde planlagt. Mer enn fire kilometer.

Da er det lov å kutte litt i svingene.

Selv for Åshild Bruun-Gundersen.

Avansert

Det første hun gjør etter å ha stoppet foran hallen, er å  sjekke klokka.

Her finner hun verdiene som ble nevnt i ingressen. Hun finner flere. Pulsar-klokka er avansert, litt for avansert for meg, og jeg nøyer meg derfor med å gjenta nøkkelverdiene: 4.48 kilometer på 40,21 minutter. Normalpuls: 173 (85 prosent), makspuls 185 (90 prosent).

Altså godt over det hun burde ha ligget på, om man skal tro på Erik Bergersen.

Og det skal man.

Så får vi se hva Bergersen sier lørdag ettermiddag, etter at Åshild og Andreas har gjennomført et testløp på tre kilometer.

Da får vi vite hvordan han mener de ligger an i forhold til å nå sine mål når Formkurven avsluttes midt i februar.

Åshild har nå moderert sin målsetting, og har nå gått tilbake til målet hun opprinnelig satte seg, nemlig å fullføre ei mil uten å stoppe. Det er en stund siden hun innså at det ikke lenger er realistisk å sikte seg inn mot å løpe mila på 60 minutter.

LES OGSÅ: ? Jeg kan bare glemme å løpe ei mil på en time

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>