Advarer 60-åringer mot hardtrening

Vinneren av tidenes første London Marathon ber 60-åringer slutte å trene for hardt. Inge Simonsen knar på dem daglig, så han vet hva han snakker om.

? Om man er 60 er det galskap å trene som om man er 20. Jeg har fått inn pasienter med utslitte knær som trener hver dag, folk som er eldre enn meg, og som fortsetter med det etter at de har vært hos meg, sier 62-åringen fra Kristiansand, som er tilknyttet laget av fageksperter under run4it.no’s store vintersatsing; Formkurven.

LES MER: #hand in hand inn i historien

Simonsen, som i 1981 vant tidenes første utgave av London Maraton, forteller om en pasient som hadde to kunstige kneledd, uten å la seg stoppe av det, og om en kamerat kamerat som ødela hoftene på grunn av trening.

? Nå kan han bare sykle, sier den erfarne fysioterapeuten.

? Kroppen vår er ikke bygget for å trene hver dag når man er 50 eller 60 år gammel.

? Hvis man trener for hardt over for lang tid, kan det forkorte det gode livet med mange år. Er det verdt det? spør Simonsen.

I utmerket form

34 år etter hans historiske seier i London Marathon, den legendariske hand-in-hand-triumfen, der han krysset mållinjen hånd i hånd med amerikaneren Dick Beardsley, er Inge Simonsen fremdeles i utmerket form.

Dette forklarer han blant annet med at han tidlig kuttet ut de voldsomme treningsmengdene som krevdes for å være toppidrettsutøver.

Helt siden han la opp som 34-åring, etter NM i halvmaraton i 1986, har han trent forsiktig.

To-tre ganger i uka.

Det gjør han fremdeles.

? Bortsett fra hælskaden som krevde operasjon, og var den direkte årsaken til at jeg måtte gi meg, har jeg sluppet andre skader. Mange jeg kjenner, som trener mye mer enn meg, spør meg hvordan jeg kan være så sprek ? og da sier jeg at noe av forklaringen er at jeg har vært forsiktig med treningen etter at jeg la opp, og ikke provosert kroppen med for mange økter.

Ignorerer råd

Simonsen forteller om godt voksne pasienter som kommer til ham med typiske belastningsskader, og får klare råd om å gi kroppen den hvilen den trenger ? men likevel går rett hjem og knytter på seg joggeskoene.

? Det er galskap. Fullstendig galskap. Hva oppnår de med å trene så mye? Hvem er det de skal bevise noe for? Seg selv? Naboen? Kona? Barna? Barnebarna?

? Jeg tror mange som føler at de ikke har lyktes tidligere, i arbeidslivet eller på andre områder, skal ta en slags revansje på idrettsbanen. De sykler fra Oslo til Trondheim, de deltar på Birkebeineren, løper Oslo Maraton, gjerne på alt sammen, og kommer hjem med verkende bein. Noen kan knapt nok gå når de kommer inn til meg, sier han.

Måtte hjelpes inn i bil

Her kommer han med et meget godt eksempel. Dick Beardsley, mannen han delte den historiske seieren i London Maraton med i 1981, har nå nesten trent på seg et handikapp.

? Å si det er vel å gå litt langt, men det var så ille at han måtte hjelpes inn i bilen etter å ha løpt litt på tredemølle i forbindelse med et arrangement vi var med på i vår.

Simonsen forteller at arrangørene før årets maratonløp i april ville ha dem på tredemølle, og at Beardsley ba sin norske løpekollega om å ikke løpe for fort.

? Jeg jogget bare lett da han ba meg om å holde tempoet nede. Da jeg satte opp farta litt, hadde han ikke nubbsjans til å følge med. Jeg kunne gå raskere enn han løp, sier 62-åringen fra Kristiansand.

? Tren med måte

Simonsen presiserer at han er en svoren tilhenger av trening ? men at for mye trening kan gjøre like mye skade som for lite.

? Det beste er å trene med måte. Er du 55 år gammel, så kan du ikke trene hver dag. Da er det nok med for eksempel to ganger i uka. Eller kanskje er det mer fornuftig å spasere eller sykle. Finne aktiviteter som for muskler og ledd ikke er så belastende som løping.

For lite bevegelse er også usunt, mener han.

? At fedme ikke er bra, er de fleste er klar over. En mellomting, fornuftig, forsiktig trening, er det beste, etter mitt skjønn.

Hva oppnår de med å trene så mye? Hvem er det de skal bevise noe for? Seg selv? Naboen? Kona? Barna? Barnebarna?
Inge Simonsen

Han forteller at flere av hans argeste konkurrenter på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet ikke trener i det hele tatt i dag.

? Noen har lagt på seg 20-30 kilo. Det er heller ikke bra, sier Simonsen.

? Hva slags idrettsskader er de mest vanlige?

? Det er typiske belastningsskader, som akillesbetennelse, beinhinnebetennelse og slimposebetennelse.

? Er det mye slikt?

? Jeg har mange pasienter med slike plager. Hver gang råder jeg dem til å ta det med ro. Vente til det blir bedre, og unngå å provosere kroppen, slik at det dannes ny beinmasse og det blir nødvendig med operasjon.

Snakker av erfaring

Her kaster han stein i glasshus, og det er han fullstendig klar over. Som run4it.no har skrevet tidligere, var det nettopp en slik type skade årsaken til at Inge Simonsen måtte legger opp i altfor ung alder.

Allerede som 30-åring, i 1982, ble den ene av hælkappene hans betent. Ettersom dette ikke ble behandlet, dannet seg etterhvert ny beinmasse i hælen. Denne skaden krevde operasjon, hindret Inge Simonsen i å få oppfylt drømmen om å delta i OL i Los Angeles i 1984, og tvang ham to år senere til å legge opp.

LES MER: En hæl-vetes skade

Selv som fagmann, ferdigutdannet fysioterapeut, ignorerte han smertene fra hælkappen.

? Jeg har alltid vært bedre til å ta vare på andre enn meg selv, sier han.

? Hva ville du ha sagt til en pasient som kom inn og klaget på slike smerter?

? Om han trente mye?

? Ja?

Han humrer og senker blikket, tydelig forlegen. ? Jeg ville nok ha bedt ham, eller henne, om å roe seg ned. Trene alternativt.

? Det tenkte du altså ikke på?

? Jeg burde jo selvsagt det. Men jeg tenkte at det var noe jeg ville løpe av meg.

Ja, akkurat ?

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>