SAMSUNG CSC

? Det er bare hjernen som stopper deg

Han visste det egentlig, men måtte ha hjelp av en psykolog for å sette ord på det: At kroppen blir sliten lenge før den er utkjørt.

At hjernen sender signaler til musklene om at det er på tide å stoppe mens det fremdeles er krefter igjen.

? Jeg har jo hørt om dette før, og vet jo at det mentale spiller en stor rolle i forhold til prestasjoner, både fysiske og i forhold til det man vanligvis forbinder med psykologi. Men jeg må innrømme at jeg aldri tenkt så mye på det, sier Andreas Tingstveit Hansen.

Toppsvømmer

Den mannlige deltakeren i Formkurven, run4it.no?s 12 uker lange opptreningsprogram, har besøk av Thuridur Petursdottir.

Den islandske psykologen var i sin tid en av sitt lands beste svømmere, og vet litt om hva det mentale kan bygge opp ? og bryte ned.

? Det er bare hjernen som stopper deg. Tenker du at «nå orker jeg ikke mer», kan du egentlig løpe mye lenger. Det er hjernens måte å fortelle kroppen at det er på tide å stoppe, et urinstinkt som forteller den at den må begynne å spare på kreftene, sier Thuridursdottir.

«Tenker du at «nå orker jeg ikke mer», kan du egentlig løpe mye lenger.»                                                                                              Thuridur Petursdottir

run4it.no’s psykolog sitter i kjellerleiligheten til Andreas Tingstveit Hansen på Nedenes utenfor Arendal.

Litt juks

Det er tidlig i januar, og Andreas har lagt bak seg en jule- og nyttårsperiode som ikke har inneholdt like mye trening som han hadde sett for seg. Litt for mye mat og drikke, og litt for få løpeturer.

LES OGSÅ: Kjører løpet i jula

Men nå er han i full gang igjen. Han følger treningsprogrammet som er oppsatt av vår løpecoach Erik Bergersen. Mandag løp han 10 kilometer, for første gang siden Formkurven ble introdusert midt i november.

Det gikk unna på 73 minutter. I slaps og ufyselig vær.

? Jeg måtte gå litt innimellom, og da jeg stoppet klokka trodde jeg at tiden ville være mye dårligere. Det føltes som en skikkelig møkkatur, sier han.

«Det føltes som en skikkelig møkkatur»                                 Andreas Tingstveit Hansen

? Snu tankene

Dette, begrepet «møkkatur», får det til å skje noe med Petursdottir. Det glimter til i øynene hennes. ? Møkkatur, sier hun. ? Det er nettopp slike tanker du må kaste bort. Hvis du ikke klarer det, blir det nettopp det. Da blir det en møkkatur. Det er her du må snu tankene. Om du føler at første del av treningen, de første ti-femten minuttene, er tunge, skal du vite at det før eller siden blir lettere. For det blir det, ikke sant?

Andreas klør seg i skjegget, og lar det gå noen sekunder før han svarer. Han er en rolig kar, og forhaster seg sjelden. ? Jo, sier han.     ? Det gjør jo det. Ikke alltid, men som oftest pleier det å skje noe meg meg når jeg har løpt fem-seks kilometer. Hvis det er tungt i begynnelsen, er det ofte at det liksom er noe som løsner når jeg har løpt i 30-40 minutter, sier han.

«Som oftest pleier det å skje noe meg meg når jeg har løpt fem-seks kilometer.»                                                                                 Andreas Tingstveit Hansen

? Tankene er som tog

? La tankene komme, men ikke la de prege deg for mye, sier Peturtsdottir. ? Innbill deg at tankene er som et tog, at de farer forbi. Du kan velge om du vil hoppe på, eller bli stående på perrongen. Hvis det er for ubehagelig, kan du jo bare hoppe av på neste stasjon. Det verste som kan skje, er at du må gå tilbake. Når du trener, må du akseptere at det vil bli tungt, for det vil det, det vet du. Du må tillate deg å presse deg, og du skal vite at kroppen tåler mer enn du tror.

«La tankene komme, men ikke la de prege deg for mye.» Thuridur Petursdottir

Andreas forteller at han har en tendens til å ta det for rolig i starten av treningene sine.

? Jeg er redd for å brenne for mye krefter i begynnelsen. For å ødelegge treningen med det.

? Kan bli tøffere

? Du har litt problemer med å presse deg? spør Petursdottir.

Det går noen sekunder for Andreas svarer. Igjen klør han seg i skjegget. Det er tydelig at han leter etter ordene. ? Ja, sier han etterhvert. ? Ja, jeg kan nok bli litt tøffere med meg selv. Men det er bare det at jeg er redd for at jeg må stoppe opp og gå. Jeg vil jo helst løpe uten å stoppe.

? Det er vanskelig å finne balansen?

? Ja, det kan du godt si.

? Hva er det verste som kan skje? At du må stoppe, at du må gå noen hundre meter? Er det så ille?

«Hva er det verste som kan skje? At du må stoppe, at du må gå noen hundre meter? Er det så ille?»                                            Thuridur Petursdottir

Andreas humrer. ? Nei, sier han. ? Det er det vel ikke. Det er kjedelig, men, nei …

? Press deg mer

? Du kan presse deg mye mer enn du tror, sier Petursdottir. ? Om du føler at du nærmer deg en grense, og vil stoppe, kan du løp i ett minutt til. I en kilometer til, og så en til. Dette har jeg selv opplevd. Jeg har tenkt at «nå orker jeg ikke mer», men likevel har jeg fortsatt. Jeg har visst at det blir bedre, og at det bare står på i noen minutter til, før jeg kan slappe av. Så kan jeg dusje, og så kan jeg få den gode følelsen i kroppen, den gode samvittigheten. Da blir jeg glad og fornøyd med meg selv. Slik må man av og til tenke, sier hun.

? Jeg er faktisk i stand til å fokusere bort fra negative ting. Fra smerte. Om jeg har vondt i en hæl, kan jeg tenke på det som ikke er vondt. At jeg for eksempel ikke har vondt i albuen.

«Om jeg har vondt i en hæl, kan jeg tenke på det som ikke er vondt. At jeg for eksempel ikke har vondt i albuen.»        Andreas Tingstveit Hansen

? Det er bra! Da leder du tankene bort fra det som er vanskelig, da jobber du konstruktivt. Ikke alle klarer det.

? Galskap!

Andreas begynte å trene i februar ifjor, etter at sjefen hans utfordret ham til å stille opp på en distanse i Grimstad Maraton 29. august.

Da veide han 125 kilo, og var i dårlig form. I august løp han halvmaraton på 2,47 ? med en kropp som veide 114 kilo.

? Du begynte å trene i februar, og løp halvmaraton et halvt år senere? utbryter Petursdottir, hørbart imponert. ? Det er jo galskap!

? Hehe …, humrer Andreas. Det er som om han vokser en halv meter i sofaen. ? Tanken slo meg; at det var galskap å satse på halvmaraton så raskt etter at jeg begynte å trene.

? Det er bra! Du er tøff! Ikke mange er så tøffe, sier psykologen.

«Det er bra! Du er tøff! Ikke mange er så tøffe.»                   Thuridur Petursdottir

Andreas vokser en halv meter til der han sitter.

Huskeliste

Petursdottir gløtter bort på skjermen på hennes medbrakte datamaskin. Her har hun skrevet opp en liste med råd til Andreas.  En mental huskeliste, om du vil. Ting som kan vri negative tanker til positive, få fart på tankesettet hans.

? Hender det at du sliter med å komme deg ut? spør hun.

Igjen er fingrene til Andreas oppe i skjegget. Det minner om en signaturbevegelse. . ? Ja, sier han etter noen tause sekunder. ? Av og til.

? Da må du vite t det blir bedre etterhvert. Minn deg på hvorfor du løper, på hva du vil ha ut av det. Tenk på helsa, at den blir bedre. Tenk på humøret, hva treningen gjør med deg mentalt. Mange bruker trening som terapi, sier Petursdottir.

«Minn deg på hvorfor du løper, på hva du vil ha ut av det.» Thuridur Petursdottir

? Ha konkrete mål

Hun understreker betydningen av å ha konkrete mål.  ? Hvis du ikke har noe konkret å strekke deg etter, kan det bli vanskelig. Du trente mot halvmaraton, og nå er du med i Formkurven. Sånne tinge er også viktige for motivasjonen, sier hun.

? Og tenk på hvor stolte venner og familie blir når du stiller opp i det du har trent mot. Når du er med i Grimstad Maraton til sommeren, om du tenker på det.

? Løper bedre med musikk

Blikket hennes glir igjen mot dataskjermen. ? Bruker du musikk når du løper? spør hun.

? Av og til.

? Jeg må alltid ha musikk på når jeg løper. Hvis ikke blir det fort kjedelig, sier psykologen. ? Forskning viser at du løper bedre med god musikk. Du faller inn i en bedre rytme, og presterer bedre. Det å gjøre noe lystbetont; ikke bare høre på musikk, men for eksempel å synge selv, er virkningsfullt. Snakk med deg selv, syng, ikke bry deg om hva folk du passerer måtte mene om det. Det er du som løper, ikke dem.

«Forskning viser at du løper bedre med god musikk.»       Thuridur Petursdottir

Igjen humrer Andreas. Dette virker å være en tanke som har vanskelig for å plante seg i ham. Han er jo sørlending, tross alt. Med hele seg. Og er man det, skal man jo te seg …

? Synge? Tja, sier han. ? Jeg vet ikke …

Dobbelt så kort

Han vrir litt på seg. Virker litt sliten. Det har vært en lang dag. I morgen venter en ny intervalløkt. 12 ganger to minutter, dobbelt så langt som det han og lillebroren gjennomførte i romjula ? da Andreas trodde at de hadde løpt 12 ganger to, og følte seg bemerkelsesverdig uberørt. Helt til … ja, helt til han forsto hvor langt, eller hvor kort, de hadde løpt.

Petursdottir snakker litt til; om at det ikke er farlig å løpe om man er litt syk, litt forkjølet eller har litt feber, og om placeboeffekten, som ikke bare slår inn når alkoholen kommer på bordet, men også når man knytter på seg joggeskoene.

Så titter Andreas diskret på klokka, og så smekker Petursdottir ned lokket på datamaskinen. De avtaler et nytt møte, for å se om «terapien» i stua på Nedenes har hatt noen virkning.

Den som følger med, får se …

PS: Her kan du lese om Åshild Bruun-Gundersens møte med psykolog Thuridur Petursdottir. Ville vært litt flaut å bli fraløpt av en 9-åring

run4it.no gjør oppmerksom på at Thuridur Petursdottir er gift med artikkelforfatteren.

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>